Så kom den dagen
som ingen venter på,
du sovnet stille inn,
ditt hjerte sluttet å slå.
Håpets lys det brått forsvant,
vi var så glad i deg,
men sorgens tårer vil nok gi
ny næring på vår vei.
I alle år så har du vært
så god å ha, så kjær.
Skjønt livets vei det innebar,
både gleder og besvær.
Med godt humør og pågangsmot
det løste seg for deg.
Ditt nærvær var så hjertens godt
du var så livsglad og så grei.
Å dra på turer fjernt og nært
har alltid gleda deg
med venner og familie,
vi alltid fant en vei.
Og samles rundt et stuebord
en kaffekopp du fikk,
du trivdes alltid veldig godt
når praten livlig gikk.
Det er så uforståelig,
at du ikke lenger blant oss er.
I dag så tynger sorgen oss,
det er slik det bare er.
Man sier så at sorg og glede
det går hånd i hånd,
Mange herlige minner, det har vi heldigvis,
og de vil leve videre som tegn på våre bånd.