Berit Langgård

Berit ble født 25. oktober i 47. Foreldre var Bergljot og Jens Johansen, og Berit var yngst i søskenflokken med to eldre søsken; Gunnar og Marit. Familien bodde de første leveårene hennes på Bogsti på Rudshøgda, da foreldrene var røktere der. Da hun skulle begynne på skolen, var det på Furuskolen hun startet. Familien flyttet så til Stenberg, og Berit skiftet til skolegang på Fredheim skole. Etter endt grunnskolegang jobbet og bodde hun en periode på Høvringen fjellstue, deretter på Otta hotell, før hun flyttet hjem til foreldrene som da bodde på Stokset i Furnes. Hun fikk jobb på butikken på Tvedt, hos Søberg og Sønner. Det var i den perioden hun jobbet der at hun traff Frank. Han kom fra Nes, og i 69 stod bryllupet. De valgte å bosette seg i Furnesåsa og flyttet inn i nybygd hus i 1971.De to fikk 3 barn,; Jan Morten, Kjetil og Beathe. Det har siden kommet til 3 barnebarn; Anders, Even og Ida og to bonusbarnebarn; Andrea og Bettina. Flokken ble utvidet med 1 bonusoldebarn; Hedda, og så er det et oldebarn på veg, som ventes i desember. Berit har gledet seg over alle som kom til. Hun var svært glad i barn; - unger var det fineste hun visste! Mens Berit og Franks barn var små, var Berit hjemmeværende. Hun sørget for at huset var rent og pent og i orden, og at ungene alltid kom til åpen dør og varmt hjem. Ungene i nabolaget kunne gå fritt mellom husene, og mødrene hadde godt fellesskap seg imellom. Barndommen ble trygg og fin for de tre barna! Da barna hadde nådd skolealder, ble Berit yrkesaktiv igjen. Hun tok seg jobb i Gartnerhallen, der også Frank jobbet. Der var de begge frem til pensjonstida kunne starte når de ble 62 år. Berit var i jobbsammenheng, som på alle områder i livet, pliktoppfyllende og ordentlig. Spesielt i forbindelse med OL på Lillehammer i 94 ble Berit svært engasjert! Da hadde hun salgsansvar for alt som ble omsatt, og hadde travle, men artige, dager! Det kom mange ekstrakunder til i den perioden. Berit var aktiv ved siden av jobben, også. Hun sang i Furnes sangforening , og hun var pådriver og ressurs i skolemusikken i Furnes da Beathe spilte der. Hun var glad i å lage i stand god mat og gode kaker, og i å kjøre bilturer. Dere har hytte på fjellet, på Ljøsheim, - en hytte Berit tok over etter sine foreldre. Der var dere mye, for å gå turer på ski og til beins, dere har hatt med barnebarn dit, og laget mange gode minner sammen. Frank og Berit har vært sosiale og har vært glade i mye moro med venner. Dere har likt å gå ut og danse, og dere hadde 9 år fast tradisjon med en tur til Beitostølen med vennegjeng uka før sankthans. Der ble det tid og rom for mye god mat og god drikke, fine turer i fjellet, og godt fellesskap. At dere to valgte å gå av med pensjon som 62-åringer, har dere senere vært svært takknemlige for. Dere rakk å få mange gode år sammen som pensjonister. Det er tett bånd mellom dere i familien. Familiekjærligheten var stor både mellom Berit og hennes foreldre, og er en verdi Berit og Frank har ønsket å videreføre til sine barn, - og det har dere barna tatt med dere på vegen. Vi trenger hverandre både når livet er enkelt og når det stormer. Berit øste av sin omsorg for dere hele sitt liv og satte alltid andres ve og vel foran seg selv. Hun viste glede over å se dere og treffe dere også etter at hun ble syk. Hun beholdt sitt gode humør, sin danseglede og evne til å spøke. Frank har støttet og hjulpet og lagt til rette for at hun kunne bo hjemme hos ham så lenge som mulig. Det siste halvannet året har hun bodd på Brumunddal sykehjem, og der fikk hun det bra. Også den siste morgenen hun var våken, hadde hun vært i godt humør, tullet og danset rundt med pleierne. Men hun sovnet ved lunsjbordet, og etter det våknet hun ikke igjen. Fredag for halvannen uke siden, den 20. oktober, sluttet livet for Berit der på sykehjemmet. Dere satt hos henne og fulgte henne den siste biten av vandringen. Livet ble endret da hun ble syk. Dere har vært i en lang prosess med både savn og sorg. Og nå skal dere få ta med dere alle minner om hvem hun var, hva dere har delt med henne, og alt hun har betydd for dere, videre på deres livsvei.