Informasjon

Reidar Holmlund

  • 14.01.1960 - 23.04.2024

Kjære pappa

At du ikke er her lenger er vanskelig å forstå - så mye som du har vært der for meg, hjulpet, støttet og motivert meg til å følge mine drømmer opp igjennom. Alle fine hytteturer, reiser og opplevelser vi har hatt sammen i inn- og utland på ferier med naturopplevelser og fotball det vil jeg for alltid ha med meg. Sommeren 2023 ble du diagnostisert med kreft i spiserøret, en alvorlig diagnose, og vi var alle redde for hva det innebar. Men du hadde godt mot og tok behandlingene med cellegift og etterhvert operasjon godt, til tross for alt det førte med seg. Men fra å kunne leve som du ville, ble plutselig fokuset på å spise nok og telle kalorier, det var vanskelig for en som alltid hadde spist det som passet seg, gjerne 7-8 brødskiver om gangen. Ved årsskiftet begynte du med immunterapi for å hemme kreften, det virket som det fungerte, men du fikk etterhvert bivirkninger av den og påfølgende behandling av disse gjorde deg enda sykere. En tilværelse på sofaen var ikke noe for deg og du ble tyngre til sinns. Når vi var sammen i påsken forstod jeg at du var dårlig og så mørkt på ting, jeg spurte om vi skulle ta en dagstur til hytta, men du ville ikke - da tar vi det neste gang jeg er hjemme sa jeg, men du svarte at du trodde det ble lenge til du kunne gjøre det. Du var også ærlig med meg om at du slet psykisk og at det var tøft å ikke kunne få være deg selv, i den utgaven du ville være. Å være syk var ikke for deg, det ble for mye, for tungt og du klarte ikke mer. Jeg vil alltid huske deg for den du var for meg

Kjære pappa

At du ikke er her lenger er vanskelig å forstå - så mye som du har vært der for meg, hjulpet, støttet og motivert meg til å følge mine drømmer opp igjennom. Alle fine hytteturer, reiser og opplevelser vi har hatt sammen i inn- og utland på ferier med naturopplevelser og fotball det vil jeg for alltid ha med meg. Sommeren 2023 ble du diagnostisert med kreft i spiserøret, en alvorlig diagnose, og vi var alle redde for hva det innebar. Men du hadde godt mot og tok behandlingene med cellegift og etterhvert operasjon godt, til tross for alt det førte med seg. Men fra å kunne leve som du ville, ble plutselig fokuset på å spise nok og telle kalorier, det var vanskelig for en som alltid hadde spist det som passet seg, gjerne 7-8 brødskiver om gangen. Ved årsskiftet begynte du med immunterapi for å hemme kreften, det virket som det fungerte, men du fikk etterhvert bivirkninger av den og påfølgende behandling av disse gjorde deg enda sykere. En tilværelse på sofaen var ikke noe for deg og du ble tyngre til sinns. Når vi var sammen i påsken forstod jeg at du var dårlig og så mørkt på ting, jeg spurte om vi skulle ta en dagstur til hytta, men du ville ikke - da tar vi det neste gang jeg er hjemme sa jeg, men du svarte at du trodde det ble lenge til du kunne gjøre det. Du var også ærlig med meg om at du slet psykisk og at det var tøft å ikke kunne få være deg selv, i den utgaven du ville være. Å være syk var ikke for deg, det ble for mye, for tungt og du klarte ikke mer. Jeg vil alltid huske deg for den du var for meg
Bestill blomster Blomster
Gi en minnegave Minnegave