Så kom dagen da vi fikk beskjed om at Georg hadde endt sitt livsløp.. Det er så uvirkelig at han er borte.. Vi ble jo kjent med han i 1966, for en ettermiddag i oktober i kom det en fin Peugeot 404 kjørende ned på veien heime på Vestmarka.. Mai hadde fått seg kjæreste og dette var jo spennende for familien, særlig for oss som var lillesøstre... Vi syntes at han var en trivelig og kjekk kar. Etter en tid ble det bryllup i Vestmarka kirke og ettterhver kom Terje og Knut Olav til verden. Han hadde et spennende yrke som helikoptermekaniker og han fikk jobb i Stavanger .Etter noen år, kom de tilbake til Østlandet igjen og slo seg ned i Brumunddal. Men det beste stedet på jord for han var hans barndomsheim i .Snertingdal.. Etterat han og Mai ble pensjonister, var dem der hver sommer fra mai og nesten til snøen kom om høsten.Her hadde han mye å pusle med. Til tross for plager etter en operasjon i hofte. var han aktiv som få...Han ga aldri opp og utførte arbeid som få mennesker over 80 år kan klare.., Det var også her han hadde sin siste arbeidsøkt. Han og Terje måtte fjerne snøen fra taket og da det var gjort, reiste de heim til Brumunddal. Mens de drakk kaffe, ble han dårlig og ble sendt på sykehus. Etter en knapp uke var livet over..Han og Mai fikk mange gode år sammen og savnet etter han blir nok stort. Hvil i fred, Georg.. Vi kommer til å savne deg.